Alle bedrifter er pålagt å utføre risikovurdering av alt arbeid som kan medføre fare for skade på liv og helse. Arbeid i høyden representerer en relativt stor andel av de ulykkene som hvert år rapporteres inn til arbeidstilsynet. En risikovurdering er naturlig å utføre i forkant av et arbeid for å vurdere hvilke hjelpemidler, type personløftere, sikringstiltak, og andre forebyggende tiltak som må gjøres før arbeidet starter. Risikovurderingen kan være konkret rettet mot en arbeidsoperasjon eller av mer generell art for arbeidsoperasjoner som skjer gjentakende på daglig basis. For generelle risikovurderinger er det naturlig at denne gjennomgås fra tid til annen (for eksempel en gang i året) for å se om arbeidsoperasjonen har endret seg slik at også risikoene er endret.

 

Dersom et arbeid skiller seg ut fra normal praksis, og kan medføre en risiko, skal det gjennomføres en risikovurdering som gjerne kalles sikker jobb analyse (SJA). Analysen skal gjennomgå planlagte arbeidsoperasjoner steg for steg og beskrive hva som kan gå galt under arbeidsoperasjonen, samt tiltak for å forebygge dette. I Sikker jobb analysen går alt relevant personell gjennom de planlagte arbeidsoperasjonene.  Sikker jobb analysen skal skje skriftlig for å kunne dokumentere de tiltak man har bestemt seg for.

 

En sikker jobb analyse bør som hovedregel gjennomgå følgende punkter:

  • Beskrivelse av arbeidsoperasjon
  • Hvem er til stede?
  • Hva kan gå galt?
  • Hva gjør vi for å hindre dette?
  • Hva gjør vi for å redusere konsekvensene hvis noe skjer?
  • Hvilket verneutstyr benyttes?
  • Har personell nødvendig opplæring og forutsetninger?
  • Skjer det samtidige aktiviteter?
  • Finnes der klare prosedyrer/instrukser for arbeidsoperasjonen?
  • Finnes der tilstrekkelig evakueringsmuligheter?
  • Er sikkerhetssystem og verneinnretninger intakte?
  • Er der brann/eksplosjonsfare?
  • Kan arbeidet føre til forurensning?
  • Er der fare for elektrisk støt?
  • Hvilken metode benyttes for løfteoperasjoner og arbeid i høyden?
  • Er der fare for eksosforgiftning, for dårlig ventilasjon og/eller dårlig tilgang til luft?
  • Hvilke verktøy og materiell skal brukes?
  • Fare for fall og/eller fallende gjenstander?

Oversikten over kontrollpunkt kan variere mellom de ulike arbeidsoperasjoner.

Ved flere samtidige aktiviteter på arbeidsplassen må man være spesielt oppmerksom. Spesielt i forbindelse med løfting av hengende last har der skjedde flere alvorlige ulykker.

Dødsulykke da bjelke løsnet 

Mann døde i arbeidsulykke

Men også på arbeidssteder hvor flere ulike maskiner opereres på samme område. Her må de ulike aktørene risikovurdere arbeidet sammen for å redusere risiko.

800 000 i bot etter dødsulykke

Husk at ved bruk av personløfter skal det alltid være en person tilgjengelig på bakken, som skal hjelpe operatøren til å holde oversikten over arbeidssituasjonen og kan hjelpe operatøren ned i en nødsituasjon.

Forskrift om utførelse av arbeid § 18-8.Tiltak når en person løftes:

Arbeidstakere skal kun løftes med et arbeidsutstyr og en plattform som er beregnet for å løfte personer.

Unntaksvis kan et arbeidsutstyr som ikke er beregnet til å løfte personer, brukes til dette formålet. Når arbeidstakeren befinner seg på et slikt arbeidsutstyr, skal betjeningsstedet hele tiden være bemannet. Arbeidstakeren som løftes skal ha et driftssikkert kommunikasjonsmiddel til disposisjon og kunne evakueres på en sikker måte.

 

Setningen «Arbeidstakeren som løftes skal ha et driftssikkert kommunikasjonsmiddel til disposisjon og kunne evakueres på en sikker måte.» er uansett et godt generelt tiltak når en person løftes.  De fleste personløftere har kun nød-senke mulighet fra bakkenivå. De som har nød-senke mulighet fra kurv har ofte dette i form av en ekstra elektrisk motor som kan startes. Ved batterifeil på maskinen vil heller ikke denne fungere. Dette betyr at arbeidstaker i kurv ikke kan komme seg ned ved egen hjelp dersom det oppstår et havari på maskin, brann eller lignende som gjør at maskinen slutter å fungere. En person i kurv er veldig sårbar dersom en farlig situasjon oppstår. Man må da ha tilgang på en kollega for å komme ned.

Det er en generell holdning i bransjen at det skal være en person tilgjengelig på bakken mens arbeidet pågår. Hver enkelt arbeidsgiver skal gjennomføre en risikovurdering av arbeidsoperasjoner i høyden, før arbeidet påbegynnes. Bruk av mann på bakken må sees i forhold til arbeidets art, om der skal kjøres, løftes, om der er uvedkommende rundt arbeidssted, avstand til kollega, utstyr og lignende.

Alvorlig skadet etter fall fra lift

Det har også en del med oversikten rundt personløfteren når denne er i arbeid å gjøre, for å sikre fullt forsvarlig arbeidsmiljø og hindre påkjørsler og klemfare. Forskrift om utførelse av arbeid §22-3, Krav om situasjonsbetinget signalgivning sier: Når situasjonen krever det skal lyssignaler, lydsignaler eller muntlige anvisninger, brukes for å varsle fare, oppfordre personer til en bestemt handling og for nødevakuering av personer. Når situasjonen krever det skal hånd- og armsignaler eller muntlige anvisninger brukes for å veilede personer som utfører arbeidsoperasjoner som innebærer fare eller risiko.

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning §7; krever risikovurdering av alle faktorer som kan påvirke arbeidstakernes helse og sikkerhet.

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning §9; krever at arbeidsgiver skal gi arbeidstaker løpende informasjon om risikofaktorer i tilknytning til arbeidet og hvordan disse kan unngås.

Den som står på bakken må dessuten være opplært i bruk av personløfterens nødsenk-anordning.

Lettere skadet i arbeidsulykke

Ordet «risiko» er brukt 50 ganger i forskrift om utførelse av arbeid!


0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.