Vurdering av underlaget

Fall fra høyde og velt med maskin er de to vanligste årsakene til arbeidsutlykker med lift i følge IPAF ulykkesstatistikk.

Forutsetninger for sikker oppstilling:

• Underlaget må være stabilt (som veistandard)
• Personløfteren skal alltid stå i vater

Vurdering av underlaget

Tegn på dårlig underlag kan være sprekker i asfalt, svake/nedbøyde rister og kumlokk og dumper i underlaget. Slike skader kan også forekomme på offentlige veier.

Svak veiskulder?

Ta hensyn til slike tegn og forsikre deg om at det ikke medfører fare å jobbe på underlaget.

Pass ekstra på vei-skulderen ved høye murer. Husk at personløfteren kan være svært tung og at tyngdepunktet kommer helt ut mot vei-skulderen når maskinen dreies med kurven over veien.

Her bør man tenke seg om.

Liftfører alvorlig skadet

Vær forsiktig ved kjøring på plener og myke underlag. Det kan skjule seg kummer eller andre tomrom i bakken.

En skadet i arbeidsulykke ved Rådhuset

Vær også forsiktig om støttebeina/hjulene står på forskjellig underlag.

Flera allvarliga fönsterputsolyckor

Styrkeberegning av underlaget

Dersom du skal bruke en personløfter på et underlag i et bygg, eller annen konstruksjon, må du forsikre deg om at underlaget tåler belastningen. Spesielt dersom den skal brukes i andre etasje eller høyere.

Det må alltid være oppgitt hvor stor belastning underlaget tåler for at ikke konstruksjonen skal skades.

Ved vurdering av underlaget må man ta hensyn til to forhold:

1. Maksimal generell belastning. Denne er som regel oppgitt i kg per kvadratmeter og indikerer hvor mye vekt underlaget kan bære dersom denne er jevnt fordelt over hele dekket.
2. Maksimal punktbelastning. Dette indikerer hvor mange kilo trykk dekket tåler på ett punkt. Dette kan gjerne være oppgitt i kilo per kvadratcentimeter.

Maskinens belastning på underlaget er gjerne oppgitt i kilonewton (kN) eller kilo. Det oppgitte tallet angir hvor stor punktbelastning maskinen påfører underlaget under hjulene eller støttebeinsplatene ved maksimal mulig belastning når personløfteren brukes innenfor de oppgitte grensene (Maksimal vekt i kurv og de dynamiske påvirkninger maskinen er bygd for å tåle).

For å regne ut den maksimale belastningen i kg/cm² tar man å deler belastningen på arealet av belastningsflaten under hjul/støttebeinsflaten.
1kN = 100Kg belastning.

Punktbelastningen kan reduseres ved hjelp av underlagsplater som fordeler kreftene over et større område.

Tabell for beregning av størrelse på underlagsplater:

En 19 år gammel mann ble alvorlig skadet da han falt gjennom gulvet i en hall som skulle rives på Melhus i Sør-Trøndelag.

Boom lift wheel falls in hole

Fatal Boom overturn

Maskin må stå i vater

Forutsetningen for god stabilitet er at personløfteren er oppvatret, noe som ofte er vanskelig å få helt nøyaktig. Selv en riktig oppvatret personløfter har lett for å få en helling på pluss/minus 1,5 grader.

Hellingen bør ikke overskride 3 grader. Bruk vaterlibelle eller annen indikasjon på personløfteren.

Bedøm situasjonen – liten skjevhet nede gir stort utslag oppe!

NB! I utgangspunktet er alle personløftere kun beregnet for bruk på flatt underlag, dvs. stå i vater. Det finnes dog unntak; Noen personløftere har et understell som kan vippes i den retning man måtte ønske for å kompensere for skrått underlag. Men Plattform/kurv må stå i vater!