Det stilles stadig strengere krav til utslipp av klimagasser. Det kreves nå oftere at byggeplasser skal være mer miljøvennlige. Dette stiller naturligvis strengere krav til de maskinene som skal brukes på byggeplassene. Samtidig som kravene blir strengere og ulike løsninger på miljøkravene begynner å utkrystallisere seg, skapes også helt nye utfordringer.
Utslippsfri byggeplass.

Null-Utslipp

På byggeplasser hvor man krever null-utslipp må man normalt bruke elektriske maskiner for å oppfylle miljøkravet. Man kan ikke benytte forbrenningsmotorer. Selv om dette er enkelt å forholde seg til skaper det utfordringer fordi mange maskintyper, spesielt større maskiner, ikke leveres med elektrisk drift. Dette krever større grad av planlegging og man risikerer at entreprenøren får problemer med å gjennomføre de planlagte arbeider. Byggeplassen må dessuten ta høyde for fremføring av nok kapasitet på strømnettet. Kalde vinterdager vil gjerne elektriske maskiner ha betydelig kortere driftstid enn dieselmaskiner. På maskiner er der ikke mulighet for hurtiglading slik man har på el-biler. Lading skjer vanligvis over natten for fulladet batteri. Konsekvensen av strømstans eller mangel på kapasitet vil dermed kunne bli store.

Fossilfritt

På fossilfrie byggeplass åpner man gjerne for bruk av forbrenningsmotorer, men krever at disse skal gå på fornybar energi (biodiesel) og ikke fossilt brennstoff. Dette gir også en del utfordringer fordi motorene på de ulike maskinene har ulike toleransegrenser når det kommer til bruk av biodiesel. Noen maskiner går greit på 100% biodiesel, noen tåler en viss innblanding av biodiesel mens andre ikke er godkjent for bruk av biodiesel i det hele tatt. Årsaken til dette er at biodiesel ikke har de samme egenskapene som fossilt drivstoff, spesielt med tanke på smøre- og flytegenskaper.

Hvis man innfører et ufravikelig krav om at man skal benytte biodiesel kan byggeplassen risikere å få ulike maskiner med ulike drivstoff behov og dermed økt krav til opplæring av personellet som skal bruke maskinene. Fylling av biodiesel på en maskin som ikke er godkjent for dette kan potensielt føre til motorhavari med betydelige reparasjonsutgifter. Det trenger heller ikke være uproblematisk å bytte fra fossil diesel til biodiesel, da dette kan føre til lekkasjer eller lignende driftsforstyrrelser på motoren.
Det er flere alternative typer biodiesel på markedet i tillegg til flere ulike innblandingsgrader av biodiesel i fossil diesel. Om man da skal velge det mest miljøvennlige alternativet må man velge ulikt drivstoff til de ulike maskinene og dette er ikke problemfritt når man skal bruke maskinene. Først og fremst må byggherre bestemme hva som menes med fossilfri byggeplass. Betyr det at man krever 7% innblanding av biodiesel, 20% innblanding eller helt ren biodiesel? De fleste utleiebedrifter vil være forsiktig med å leie ut maskiner dersom det er fare for feilfylling av drivstoff på maskinen.

Renere motorer

Dieselmotorene blir stadig renere etter hvert som disse utvikles. I konkurransen med stadig mer elektrisk drift blir forbrenningsmotorene også stadig utviklet og forbedret. Større moderne motorer har nesten ikke utslipp og etterhvert som denne teknologien brukes mer på mindre motorer også kan det hende diskusjonen om drivstofftype blir mindre aktuell.

Elektrifisering

Det er sannsynlig at maskinene blir mer elektrifisert i tiden som kommer, men det vil ta tid. Når vi innfører et særnorsk krav om at byggeplasser skal være utslippsfrie må vi også ha i tankene at de elektriske maskinene som skal erstatte dieselmaskinene gjerne ikke er utviklet enda. De fleste maskinprodusenter er i dag multinasjonale eller globale selskap og det Norske maskinmarkedet er svært lite i global sammenheng. Dermed er det vanskelig å være fronrtunner som krever nytenkning og innovasjon hos produsentene. Det internasjonale miljøfokuset er ikke kommet like langt som det Norske enda.

Det er ingen tvil om at det er ønskelig med mer miljøvennlige byggeplasser. Utfordringen er hvordan man skal nå målet.

Hvor høyt CO2 utslipp har en personløfter?

For biler regner man CO2-utslipp per kjørte kilometer for å sammenligne bilenes utslipp. Dette blir målt i et laboratorium for hver biltype. Målingen skjer på en såkalt rullende landevei og på samme måte for alle biler. Under målingen brukes ikke ekstra utstyr, som klimaanlegg og lignende.
Bilens oppbygging påvirker utslippet per kjørte kilometer fordi man faktisk måler hvor mye av tilført effekt, til motoren, som faktisk gir fremdrift for bilen. Lav virkningsgrad gir dårligere effekt per tilført liter drivstoff. Bilens vekt er en vesentlig faktor her.
Man kan også regne ut hvor mye CO2 man slipper ut beregnet etter antall liter drivstoff en bil eller maskin bruker.
Generelt kan man si at forbrenning av bensin slipper ut 232 gram CO2 per liter mens diesel slipper ut 266 gram per liter. En bensinbil med forbruk på 0,55 liter per mil har dermed samme utslipp som en dieselbil med forbruk på 0,5 liter per mil.

Kalkulator for å regne ut bilens CO2 utslipp

Motorene har et oppgitt drivstoff forbruk i de ulike turtall, men det er ikke laget en standard for å måle maskiners CO2 utslipp på samme måte som for biler. Utfordringen med en personløfter er at turtallet på motoren varierer kraftig avhengig av bruken, og mye mer enn ved bilkjøring. Utslippet henger direkte sammen med forbruket og dette avhenger av turtallet på motoren og belastningen på maskinen. Står man mye med maskinen på tomgang vil utslippet gå kraftig ned i forhold til når man kjører motoren på fullt turtall og med maksimal belastning på maskinen. På den annen side vil jo det arbeidet man utfører stort sett være det samme uavhengig av hvilken maskin man bruker.

For personløftere kan man naturligvis ikke beregne CO2 utslippet per kjørte kilometer. Man kan heller ikke beregne det per times bruk på grunn av variasjonene i bruk. Derfor er trolig det beste å fokusere på motorens drivstoff forbruk uavhengig av virkningsgrad ved de ulike arbeidsoperasjoner. Det blir kvalifisert gjetning basert på antatt eller historisk gjennomsnittlig forbruk for aktuell arbeidsoperasjon.

En middels stor personløfter bruker i størrelsesorden 8 liter diesel per time om den går konstant på fullt turtall (i bruk hele tiden). I teorien kan man da si at motoren produserer 2128 gram CO2 i timen. At maskinen brukes konstant på fullt turtall er imidlertid svært lite sannsynlig for de fleste bransjer. Beste måten å regne ut hvilket CO2 avtrykk en bedrift har vil derfor være å beregne drivstoff forbruket ut fra erfaringstall fra eget bruk av personløfter.

Råd for å redusere CO2 utslippet mest mulig ved bruk av personløfter:
– Velg en maskin med lavest mulig drivstoff forbruk.
– Kjør minst mulig på fullt maskinturtall.
– Unngå tomgangskjøring. Stopp motoren ved lange arbeidsøkter på samme sted. For korte stopp er det lite å spare på å stoppe motoren fordi en varm motor som går på tomgang forurenser mindre enn hyppig start/stopp av motoren.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.