Kjøring med plattformen hevet

Personløftere skal være CE merket, bygget og godkjent i henhold til standard for vertikalt bevegelige arbeidsplattformer (NS-EN 280). Standarden beskriver at selvgående personløftere  kan kjøres fremover med plattformen hevet, fra et kontrollpunkt på arbeidsplattformen. Dette gjelder både for sakselifter/vertikale personløftere og bomlifter. (EN280, § 1.4: gruppe A eller B, type 3).

Kjøring med personløfter mens plattformen er hevet er ikke risikofritt. Dette er et arbeid i høyden som skal risikovurderes og man skal alltid ha en person på bakken som holder kontakt med føreren og kan oppdage farer og hindringer..

Det er imidlertid visse krav til sikkerhetsinnretninger på selvgående personløftere. På nye maskiner skal man for eksempel ikke kunne kjøre maskinen fremover samtidig som man bruker en løftebevegelse.

Helningsalarm

Selvgående personløftere skal ha en helningsalarm som gir et lydsignal når maskinen står skrått med plattformen hevet. Hvor skrått underlaget kan være er forskjellig fra maskin til maskin. Maskinen kan ofte kjøres selv om denne alarmen blir gitt, men senk alltid ned kurven straks, og uansett før du kjører, for å unngå velt. Maskiner bygget etter 2013 skal ikke kunne kjøres videre i samme retning dersom helningsalarmen blir utløst under kjøring.

Grensen for hvor stor helning maskinen må stå i før helningsalarmen blir utløst er gjerne avhengig av hvor høyt plattformen er hevet og om helningen er i maskinens sideretning eller lengderetning. Dette overvåkes av maskinens softvare.

Ved kjøring i bakker med plattformen hevet vil en liten skjevhet nede gi stort utslag oppe. Veltende moment vil øke og dermed er det stor fare for velt. Senk alltid kurven før kjøring i bakker og på usikkert underlag.

Maksimal stigningsgrad

Selvgående personløftere har også oppgitt en maksimal stigningsgrad som personløfteren skal kunne kjøre opp/ned. Dette er en indikasjon på hvor stor stigning maskinen kan kjøre kontrollert opp og ned, og bremsene holde maskinen i ro.

Stigningsgraden er oftest oppgitt i prosent; En meter stigning på en meters lengde er 100 % stigning. En meter stigning på to meters lengde er 50 % stigning osv.

Understell

De fleste personløftere har et helt stivt understell. Hvis man kjører et hjul ned i en dump eller lignende vil personløfteren bli ustabil.

Det er krav til hvor stor bakke-klaring maskinens understell kan ha når plattformen er hevet. På de fleste nye sakseplattformer, av mindre type, er det montert sideskjørt som går ned når personløfterens plattform er hevet, og går opp når plattformen igjen senkes til transportposisjon.
Ved kjøring i høyden vil disse fungere som en sikkerhetsanordning som skal hindre maskinen i å velte, hvis man kjører et hjul nedi en dump fordi bakkeklaringen er begrenset.

Større personløftere kan ha pendel aksling som vil kompensere for ujevnt underlag.

Høydebegrensning

Enkelte personløftere har høydebegrensninger for kjøring. Maskinen vil da ikke kunne kjøres når plattformen er hevet over en viss høyde, men de fleste produsenter har nå gått bort fra denne løsningen.

Motsatt styring

På store selvgående personløftere (ikke saksepersonløftere) er det mulig å dreie bommen helt rundt. Hvis bommen dreies rundt blir kjørefunksjonene på hjulene motsatt av det som er logisk, fordi retningen på kjørespaken er den samme, men føreren har snudd seg motsatt vei. Maskinen er som regel utstyrt med hvite og sorte piler på understellet og på kjørespaken som vil hjelpe i denne situasjonen. Noen maskiner er utstyrt med en egen bryter som må aktiveres for kjøring i denne posisjonen.

Utskyvbare akslinger

Større personløftere er gjerne utstyrt med utskyvbare akslinger som må kjøres ut hvis personløfteren skal heves over en gitt høyde. Disse er laget slik for å gi maskinen tilstrekkelig stabilitet i høyden, samtidig som den har beskjedne mål sammenpakket.

Personløftere med utskyvbare akslinger har normalt en automatisk sperre som hindrer bommen fra å bli hevet over et visst nivå og hindrer teleskop fra å bli kjørt ut. På samme måten skal de ha en sperre som gjør at man ikke kan kjøre akslingene inn når bommen er hevet. Likevel er der eksempler på ulykker hvor maskiner med utskyvbare akslinger har veltet. Årsaken vil da være feil på systemet eller at systemet har blitt manipulert. Den beste barrière mot ulykker er at operatøren er bevisst på at maskinen har utskyvbare akslinger som må kjøres ut.

Cherry picker tips over in center city

Millwringht killed when aerial work platform tipped over

Firehjulsstyring

Hvis personløfteren har firehjulsstyring kan hjulakslingene svinges uavhengig av hverandre. Hjulene kan dermed være parallelle for ”sideveis” kjøring av maskinen, eller motsatt av hverandre for å foreta en skarp sving.

Katapult-effekten

Husk at små bevegelser på bakkenivå blir til store bevegelser når bommen er ute! Ved kjøring i dumper eller lignende vil en liten hump gi betydelige bevegelser i bommen. Spesielt hvis farten er høy og/eller bommen er ute.

Kjøring i terreng med beltelifter

Ved kjøring i terrenget med beltepersonløftere må støttebeina senkes så mye som mulig for å unngå fare for velt. Man bør så langt det er mulig unngå å kjøre på tvers av bakken da dette øker faren for velt. Enkelte beltepersonløftere er utstyrt med helningsalarmer som gir signal hvis maskinen nærmer seg grensen for hvor stor helning den tåler. Ha respekt for slike helningsalarmer, stopp og flytt personløfteren tilbake til et underlag som ikke er så skrått.

Sørg for at kurven ikke slår i bakken ved kjøring i dumper. Noen beltepersonløftere har mulighet til å heve bommen noe uten at støttebeina er utkjørt, for å minske faren for skade på maskinen.

Hastighet

Selvgående personløftere skal ikke kunne kjøres fortere enn 0,7 meter per sekund når plattformen er hevet. For skinnegående personløftere er grensen 3 meter per sekund, mens grensen for kjøretøymonterte personløftere er 1,5 meter per sekund. Fotgjengerkontrollerte personløftere skal ikke kunne kjøres med plattformen hevet.

Kjøring fra bakkenivå

Flere typer personløftere har løse kontrollpanel som man kan holde i hendene. Dermed kan man kjører personløfteren fremover mens man står på bakken ved siden av maskinen. Dette gjelder typisk for batteridrevne sakselifter, men kan også være aktuelt for andre typer, som for eksempel beltegående maskiner. Dette er ikke risikofritt. Man bør alltid gå bak eller i trygg avstand ved siden av maskinen for å unngå å bli påkjørt selv, samtidig som man skal holde oversikt over området foran maskinen. Momenter man skal vurdere er:

  • Oversikt over objekter foran maskinen
  • Fare for påkjørsel
  • Fare for velt eller få gjenstander over seg

Bremser

Selvgående personløftere skal ha parkering-brems som går på automatisk når maskinen stopper, og som løses ut med et elektrisk signal eller hydraulisk trykk, slik at bremsene alltid er på når maskinen står i ro. Selvgående personløftere skal ha bremser på minst to hjul på samme aksel. Der finnes krav til hvor fort personløfteren skal kunne stoppe (bremseeffekt). Dette kravet er basert på en gjennomsnittlig retardasjon på 0,5 m/s2

Ved bremsing i bakker vil bremsestrekningen kunne bli lenger på grunn av maskinens vekt.

Hold deg godt fast ved bremsing av selvkjørende maskiner.

Hvis det forekommer feil på maskinen som gjør det nødvendig å slepe personløfteren, har de fleste personløftere mulighet til å løse ut bremsene manuelt mekanisk, eventuelt med en elektrisk bryter (hvis det er strøm på batteriet). Les brukerveiledningen nøye før prosedyren påbegynnes.

NB!      Vær forsiktig ved manuell utløsing av bremser. Pass på at maskinen er sikret mot ukontrollert trilling ved å blokkere hjulene.


2 Comments

Hva er en personløfter? - Liftkurs · 11. desember 2017 11:38

[…] Stigningsgrad – Gradeability – Indikerer hvor bratt bakke maskinen maksimalt kan kjøre. Se avsnitt om kjøring av selvgående personløftere. […]

Forklaring til vanlige begreper - Liftkurs · 15. januar 2018 07:23

[…] Stigningsgrad – Gradeability – Indikerer hvor bratt bakke maskinen maksimalt kan kjøre. Se avsnitt om kjøring av selvgående personløftere. […]

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.